Småviltjegeren

Småviltjeger Oddbjørn i aksjon .
Det ble nok ingen rypemiddag denne dagen , men det var en fin fjelltur

Høsten har kommet

Margrethe nyter utsikten fra toppen


Villsauen trives i fjellet

Det er mange kunstverk å se ute i naturen

Vi kan undre oss over all løssteinen som er "plassert" på de høyeste fjelltoppene

Etter en forholsvis tørr sommer i fjellet, har høsten nå gjort sitt inntog. Løvtrærne mister bladene, og snart står bjørketrærne nakne og sorte. Sist helg var det antydning til isskorpe på Ausdalstjødnå. Men det ser ut til at villsauen trives godt i fjellet selv om gradestokken nærmer seg null. Vi møtte også på en flokk ryper og mye lemmen og mus. Høsten er en fin tid for turer i fjellheimen

Stølsdrift i Byrkjedal

Vi kan enda se restene fra de gamle stølshusene på Byrkjedalsstølen . Det var 3 stølshus på stølen, og det var stølsdrift i Byrkjedal frem til ca. 1890 åra . Kyrne ble jaget opp brekka ved Ausdalstjødna, selv om det er bratt, klarte kyrne å ta seg frem her . Raskeste veien til Byrkjedalsstølen er å gå opp Urdalen, men her er nokk lite fremkommeligt for kyr

Sommer

Selv om vi enda ikke har opplevd den gode sommervarmen så er iallfall fjelsidene blitt grønne. Sauene og lamma er ute på fjelbeite, og fisken biter .


Sauene til Ola Andreas er ut til å trives i det frodige fjellgraset


Molteplanten står i full blomst , så vi håper på mye molter i år

Det kan være vanskelig å ta seg frem i Urdalen , men dersom du finner rette stien går det som regel greit .

I slutten på 1970 talle gikk det et stort jord - og steinras innerst i Støladalen .
Dette medførte at bekken tok en litt annen retning. Denne hølen er en fin badeplass for barn .
Det viser fortsatt merker i fjellssiden etter raset .


Fin fisk

Våren kommer

Isen ligger fortsatt på Svartavatnet (660 moh.)


På Austdalstjødnå er isen i ferd med å slippe taket



Bekken finner veien under snøen


Urdalen er ennå snølagt , men den ligger jo på skyggesiden


Enda en stund til før bjørkelauvet er stort som et museøre

Etter en lang og kald vinter i Byrkjedal, kan vi endelig se tegn til vår i fjellet .
Bekken er stor og bryter seg frem under snøen. Selv om dagene er varme,er det fortsatt kalde netter. Det ligger fortsatt is på både Ausdalstjødnå og Svartavatnet. Også store deler av Urdalen er snødekket. Vi såg forresten ferske spor etter klauvdyr på Byrkjedalsstølen. Muligens det er en elg som farter omkring i fjellet.
Bjørka har fått små knupper, som er i ferd med å sprenge frem. Men de er ikke store nok til at vi kan begynne å fiske i Lonå. Da vi var barn ventet i alltid på våren, og at vi kunne fiske. Vi ble fortalt av de voksne at det ikke nyttet å fiske før bjørkelauvet var så stort som et museøre,så vi må nok vente litt til før fisken biter. Vi fisket med bambusstang og makk. Fiskestang og fiskekroker fikk vi kjøpt i butikken til Ingvald.

Historien om Theasteinen

Thea Elisabeth Birkedal ( 1869- 1958)

Theasteinen i Gloppedalsura

Dei fleste som kjem frå Byrkjedal har høyrt om Theasteinen, men det er kanskje ikkje alle som veit kor Theasteinen er, og kvifor den har fått dette namnet.

Thea Elisabeth Birkedal var fødd 16.09.1869 og døydde 31.10.1958. Thea var ugift og vaks opp på garden i Byrkjedal, saman med brørne Ingebret og Ole. Thea var søster til min farfar Ingebret.

Ein gong skulle Ingebret ein tur til nabobygda Veen. Han måtte då gå gjennom Gloppedalsura. Dette var før vegen gjennom Gloppedalen var ferdig bygd. Søstera Thea tykte det drygde før broren kom heim, og tok då ut for å leite etter han. Det var seint på hausten og mørke fall på. Thea fann ikkje vegen heim att. Ho sette seg då ned attmed ein stor stein, omtrent midt i Gloppedalsura. Broren Ingebret hadde kome heim, og fekk høyre at Thea hadde teke ut for å leite etter han. Alle vaksne i Byrkjedal måtte då ta ut for å leite etter Thea i Gloppedalsura. Dei fann henne på morgenkvisten, attmed denne steinen, som nå ber namnet Theasteinen. Denne hendinga kan tidsettas til omkring 1923.

Skitur til Ausdalstjødnå

Der er fortsatt lite snø i Stølane før det blir perfekt skiføre. Men det set ut til at Marianne og Bjarte er godt fornøyd med dagens skitur på tross av lite snø og iset løype .

Skøyting på Gloppedalsvatnet

I dag fikk vi igjen prøve skøytene på Gloppedalsvatnet. Det er mange år siden det har vært skøyteis på vannet. Selv om isen ikke var av beste skøyteis kvalitet fikk vi ialle fall ta noen skøytetak. I min barndom var det "alltid" is på vannet om vinteren. Vi gikk mye på skøyter, laget baner, gikk 500 meteren og spilte ishocky. Hockeykøllene laget vi av kryssfiner på sløyden og pucken var som oftes en avsaget "skive" av en passe stor bjørkestamme.

I tidligere tider var isen så tykk at bøndene kjørte med hest og sleder for å hente hjem ved fra bjørkeskogen ved Gloppedalsura, men det er mange år siden. (klikk i bildet for større bilde)